Hovedmålet med energimerkingen er å øke bevisstheten om energibruk og løsninger som kan gjøre bygg mer energieffektive. Energimerket beskriver hvor energieffektivt bygget er, og hvilke energikilder som er brukt i bygget. Energikarakteren og dens skala går fra A som best til G som dårligst, og er delt inn på følgende måte:

​

A-B:

Lavenergibygninger, passivhus og lignende. Bygninger som normalt tilfredsstiller strengere krav enn det som er angitt i byggeforskriftene og/eller har effektivt varmesystem.

​

C:

Nye bygninger som i hovedsak tilfredsstiller de nyeste byggeforskriftene, og bygninger etter noe eldre forskriftskrav med effektivt varmesystem.

​

D-G:

Bygninger som er bygget under eldre forskriftskrav enn dagens. Eldre bygninger som ikke er rehabilitert, vil normalt få en karakter nederst på skalaen.

​

Av energiattesten som utarbeides får man en energi- og oppvarmingskarakter ihht. de dataene som er samlet inn/beregninger gjort, og en kortfattet oversikt over hvilke energieffektive tiltak du kan utføre. Energiattesten er gyldig i 10 år.

​

Energimerking av næringsbygg er mer omfattende enn energimerking av bolig. Her må det normalt også innhentes mer dokumentasjon mht. effekt og tilstand på relevante tekniske anlegg. For kjelanlegg og varmeanlegg basert på fossilt brensel, samt for klimaanlegg, skal det gjennomføres energivurdering hvert 4. år. Det kan også være nyttig å foreta en termografering for videre anbefaling mht. tiltak.

​

Det er ENOVA og NVE som administrer og fører tilsyn med energimerkingen.

​